fredag 21. oktober 2011

E-dikt for barn uke 43 "Tallenes tale" av Niels Chr. Geelmuyden





Tallenes tale


Kjære tall, fra null til ni.
Dere kommer man ikke forbi.
Blant alle som teller
er det dere som gjelder.

Først vil jeg hedre tallet 0.
Det tommeste av alle hull.
Et ingenting med sløyfe rundt.
Hyssing om en bortblåst bunt.

Størstemann er nummer 9.
Som en furu i det fri.
Ligner nesten en monokkel
eller rumpetroll på sokkel.

8 er nok det peneste,
det rundeste og reneste.
Et bilbanetall uten ender.
Hull som er bestevenner.

7 er ikke særlig vakker,
men en falleferdig rakker.
Tallet ligner litt på 1,
bare skjev og mindre pen.

6 er sansenes tall,
og svai som en spirende ball.
6 er tallet som damper
og utløser talløse kamper.

5 er en krok med tak
og girene på en spak.
Fem er fingrene på din hånd,
og ukedagenes hverdagsbånd.

4 ligner seil på en mast,
klar til å gi seg havet i kast.
Du vet at alle er om bord.
Søster, bror, far og mor.

3 er en måke som flyr
skrått over folk og dyr.
Alle gode ting er tre.
Tre kan også fyres med.

2 minner om en svanehals.
Uten blir det ingen vals.
To er øyne, armer, ører.
To beveger og berører.

Stoltest av alle er likevel 1.
Rank som en ribbet pilegren.
En strek med knekk på toppen.
Alene som hjertet i kroppen.






Niels Chr. Geelmuyden



Fra samlingen "Tversoververs", Cappelen 2011

E-dikt for barn uke 42 "Pusedikt" av Sylvelin Vatle





Puse-dikt

Eg har ein liten kattepus
med stygge, svarte tenner.
Han fanger sjokolademus
og knasker seigemenner.
Han er så glad i godteri
og knask og drops og småtteri
med masse klissesukker.

Han åpner alle krukker
så stikk han snuten inn
og stel all snopen min.

Eg har ein liten pusekatt
som remjer heile dagen.
Trur du han søv når det er natt?
Nei.
Han har vondt i magen.
Og tannverk har han også fått.

Han får ikkje trøst. Han kan ha det så godt.




Sylvelin Vatle

Spesielt for e-diktet

mandag 10. oktober 2011

E-dikt for barn uke 41 "Det er ikke alle dikt det bor hunder i" av Gro Dahle





Det er ikke alle dikt det bor hunder i

Noen dikt bor
det katter i,
stripete katter i vinduskarmer,
svarte katter ved ovnen.
Noen dikt bor det fugler i,
og fuglene synger og synger
og flyr fram og tilbake
mellom ordene med vingene sine.

I andre dikt bor det ikke dyr i det hele tatt,
der bor det kanskje bare en jente
som ser på tærne sine
eller en gutt som spiser eple
eller en stor, sint mann med en øks
eller en rake.

Men i dette diktet bor det en hund.
Den bjeffer ikke. Den drar ikke i båndet.
Den tigger ikke ved bordet.
Nei, den ligger bare foran døra
med hodet sitt på labbene sine
og ser på deg.
Kanskje den tenker:
Hvem er du for en?
Hva gjør du her?
Når er det mat neste gang?

Gro Dahle

Spesielt for e-diktet

mandag 3. oktober 2011

E-dikt for barn uke 40 "Mors beste barn" av Finn Øglænd



Mors beste barn

Sjølv om mange seier dei er snille,
er det vanskeleg å bli glad i ein krokodille.

Sjølv om mange seier dei er flotte,
er det vanskeleg å bli glad i ei rotte.

Sjølv om mange seier han er ein munter kropp,
er det vanskeleg å bli glad i ein edderkopp.

Sjølv om mange seier dei har gode genar,
er det vanskeleg å bli glad i hyenar.

Men eg, eg bråkar og herjar utan stopp.
Og likevel er eg mor sin aller beste knopp.

Finn Øglænd.

Frå samlinga "Det nye dyrealfabetet og andre dikt for barn", Wigestrand forlag 2005.