Kråka
Ei kråke fauk ein dag forbi
og sette seg på aksla mi.
Eg spurde henne, sant og visst,
Kvifor er du no så, svart og trist.
Eg er’kje svart, sa kråka då,
like mykje er eg grå.
Og svart og grått, det går vel an,
eg kler meg slik for eg er mann.
Så letta kråka, fauk sin veg,
og eg gjekk heim og kledde meg.
Atle Hansen